Aksjesparekonto

Statsbudsjettet 2018

Torsdag 12. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 lagt frem. Budsjettet bød generelt sett på få overraskelser, og det er allerede bred enighet på Stortinget om mange av de foreslåtte endringene i skattesatsene (gjennom skatteforliket i 2016). Her oppsummerer vi noen av de viktigste punktene.

Redusert skattesats for privatpersoner og selskaper, men økt trinnskatt

I tråd med skatteforliket fra 2016 foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 24 % til 23 % for privatpersoner og selskaper fra 2018. For privatpersoner med netto rentekostnader vil reduksjonen i skattesatsen på alminnelig inntekt ha en negativ effekt, ettersom skatteverdien av rentefradraget blir redusert.

For å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skatt på alminnelig inntekt, ble det innført trinnskatt på personinntekt fra 2016. I tråd med forslaget om ytterligere reduksjon av den alminnelige skattesatsen, foreslår regjeringen en økning av trinnskattesatsene.

20172018
TRINNSKATTESATSTRINNSKATTESATS
Kr 164 1000,93 %Kr 169 0001,4 %
Kr 230 9502,41 %Kr 237 9003,30 %
Kr 580 65011,52 %Kr 598 05012,40 %
Kr 934 05014,52 %Kr 962 05015,40 %

Økt skattesats for personlige aksjonærer

For å opprettholde et samlet skattenivå for personlige aksjonærer og selskaper, samt redusere motivet til inntektsskifting fra arbeidsinntekt til kapitalinntekt for eiere som arbeider i eget selskap, foreslår regjeringen å øke skattesatsen på personlige aksjonærers aksjeinntekter (utbytte og gevinster) fra 29,76 % til 30,59 % (gjennom en økning av oppjusteringsfaktoren fra 1,24 til 1,33).

Denne økningen fører til at gapet mellom beskatning av aksjeinntekter og andre kapitalinntekt fortsetter å øke, og forslaget kan ikke sies å være i tråd med målsetningen om å få flere til å investere i aksjer (i stedet for eksempelvis eiendom).

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer

Verdsettelsesrabatten for aksjer ble innført i 2017 på 10 %. I tråd med skatteforliket fra 2016 foreslås denne verdsettelsesrabatten økt til 20 % fra 2018, og at bunnfradraget i formuesskatten videreføres nominelt på 1 480 000 kroner per formuesskattepliktige (som reelt sett kan anses som et skatteskatteskjerpelse ettersom formuesverdiene ventes å øke noe).

For å motvirke at verdsettelsesrabatten utnyttes til å skape netto gjeldsfradrag, reduseres også verdsettelsen av gjeld tilordnet aksjer fra 90 % til 80 %.

Utvidet overgangsregel for aksjesparekonto

Ordningen med aksjesparekonto trådte i kraft 1. september i år. Det er en løsning som gir privatpersoner tilnærmet de samme fordelen som investeringsselskaper får med fritaksmetoden. Med aksjesparekonto kan privatpersoner kjøpe og selge børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og andeler i aksjefond uten å betale løpende gevinstbeskatning. Gevinster ved realisasjon av verdipapirer på kontoen kommer ikke til beskatning i forbindelse med realisasjonen, men blir først skattlagt når de tas helt ut av kontoen.

For å lette overgangen til aksjesparekonto for personlig skattytere, er det gitt overgangsregler som sier at investeringer man allerede eier og som kvalifiserer for å stå på en aksjesparekonto kan overføres med skattemessig kontinuitet i 2017. Samtidig settes innskuddet på kontoen til skattyters inngangsverdi på investeringene, og eventuell ubenyttet skjermingsfradrag på investeringene anses som ubenyttet skjermingsfradrag på aksjesparekontoen.

Finansdepartementet er enig med høringsinstansene som har påpekt at den foreslåtte overgangsperioden fra 1. september 2017 til 31. desember 2017 er kortere enn det som var ønsket opprinnelig, og foreslår derfor å forlenge overgangsperioden til å gjelde ut 2018.

Merk: Skattyter kan selv velge hvilke verdipapirer som skal overføres med skattemessig kontinuitet og hvilke som skal overføres med skattemessig diskontinuitet. Skattyter kan med andre ord overføre verdipapirer med urealisert gevinst uten å realisere gevinstbeskatningen, mens overføringen av verdipapirer med urealisert tap kan anses som en realisasjon, slik at tapet kommer til fradrag i påfølgende ligningsår. Verdipapirenes inngangsverdi på aksjesparekonto i sistnevnte tilfelle vil tilsvare markedsverdien på tidspunktet for overføring.

Skjerpet beskatning av kapitalforsikring (fondskonto / unit link)

Det foreslås at investeringer i aksjer og andre verdipapirer som er foretatt gjennom en kapitalforsikring skal skattlegges på lik linje med verdipapirfond, når forsikringselementet er lite. Dette innebærer at avkastningen på kontoen fordeles og skattlegges basert på underliggende investeringer per 1. januar i inntektsåret. Aksjonærmodellen vil da være gjeldende for aksjeinvesteringer (30,59 %), mens rentepapirer beskattes som alminnelig kapitalinntekt (23 %).

Forsikringselementet anses som lite dersom avtalen gir rett til en utbetaling som er mindre enn 150 % av gjenstående sparebeløp ved forsikringstakers død eller uførhet (under 50 % forsikringselement). Ulikt fra høringsnotatet anses forsikringselementet også som lite dersom avtalen gir rett til en utbetaling av et fast beløp som er mindre enn 200 % av innbetalt sparebeløp (ikke medregnet avkastning) ved forsikringstakers død eller uførhet (under 100 % forsikringselement).

Det er foreslått at reglene skal tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.

Elbil-avgift (eller «Tesla-avgift»?)

Det foreslås å avvikle fritaket for engangsavgift for elbiler, og heller innføre et vektfradrag. Forslaget vil kun ha noe å si for de tyngste elbilene med vekt over 2 000 kg. Eksempelvis vil det medføre en engangsavgift på 35 900 kroner for elbiler med egenvekt på 2 250 kg, og det vil medføre en engangsavgift på 82 800 kroner for elbiler med egenvekt på 2 500 kg. Elbiler under 2 000 kg vil fortsatt være fritatt avgifter.

I skattereglene strammes det også til. I dag gis det en rabatt i lønnsbeskatningen hos den ansatte på 50 % der elbil benyttes som firmabil. Denne verdsettelsesrabatten er foreslått fjernet.

Nye regler for beskatning av ansattes opsjoner i oppstartselskaper

Det ble også fremmet forslag om nye og mer gunstige regler for beskatning av ansattes opsjoner i oppstartsselskaper. Forslaget innebærer at den ansatte ikke er nødt til å betale skatt av oppnådd fordel allerede ved innløsning av opsjonen, men først på det tidspunktet de mottatte aksjene selges. Oppnådd fordel tilsvarer de mottatte aksjenes markedsverdi fratrukket kostpris på opsjonene. Det er imidlertid foreslått en øvre grense på 30 000 kroner for den oppnådde fordelen.

I tillegg til en lettelse som må sies å være svært begrenset, stilles det strenge vilkår for hvilke selskap og hvilke opsjonsordninger som kvalifiserer for nevnte skattelettelse: kun AS som ikke er eldre enn 6 år, maksimale driftsinntekter på 16 000 000 kroner på konsernnivå, maks 10 ansatte på konsernnivå, opsjonsinnehaver må være ansatt etter 1. januar 2018, den ansatte kan maksimalt ha eid 5 % av selskapet de siste 2 årene, den ansatte må eie opsjonene i minst 3 år og innløse innen 10 år mm.

Øvrige foreslåtte endringer

  • Konsernbidrag (med fradragsrett) kan avgis til utenlandske konsernselskap i EØS med udekket underskudd fra tidligere virksomhet i Norge
  • Fradrag for kost og losji strammes inn for pendlere med pendlerbolig der det er mulig å tilberede mat i pendlerboligen
  • Kortidsutleie (mindre enn 30 dager) av egen bolig blir skattepliktig (en egen AirBnB-regel)
  • En økning av den lave merverdiavgiftssatsen fra 10 % til 12 %. Omfatter persontransport, overnatting, NRK-lisensen, adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Mulige endringer i de borgerlige forhandlingene?

  • Venstre vil nok prøve å bedre reglene om opsjoner i gründerselskaper
  • Vil Venstre også klare å reversere innstrammingen av elbilfordelene?
  • Vil KRF nok en gang få satt en stopper for endringene av skatteklasse 2?
  • Den konkrete utformingen av rentebegrensningsreglene er politisk omstridt. Det er mulig det er derfor disse ikke ble fremmet nå, for å unngå at de hindrer vedtakelse av budsjettet

Sluttkommentar: Er tidene for skatteletter over?