Forvaltningshuset - Din Uavhengige Rådgiver

Investeringssjef: Disse følelsene kan ødelegge når folk vil styre formuen sin selv

Artikkel er produsert av Brand Studio i samarbeid med Forvaltningshuset.

Det er sent på kvelden 23. juni i 2016. Det «alle» har vært enige om at ikke kom til å skje, er i ferd med å skje. De første meldingene fra Storbritannia tydet på at britene hadde sagt nei til å forlate EU – men nå kommer kontrabeskjeden. 51,9 prosent av dem som har stemt, vil ut av Den europeiske union. Sjokkbeskjeden slår først knockout på børsene i Asia, der både Topix og Nikkei-indeksene i Japan faller over 7 prosent. Når dagen gryr i Europa har pundet falt til en 30-års bunnkurs, og det er helt i det blå hvor store tapene blir.

– Det er frykten for å tape mer som gjør at du får en trang til å selge akkurat da, forklarer investeringsdirektør i Forvaltningshuset, Sturla Skogland.

– Men det siste du skal gjøre, er å selge.

De fleste har erfart at det kan være lett å gi gode råd til andre, men ikke alltid like lett å følge de samme rådene selv. Dette gjelder også når det kommer til penger.

– Alle har en emosjonell tilknytning til pengene sine. Jo sterkere den er, jo mindre rasjonell blir du, sier Skogland.

Det er her din personlige formuesforvalter kommer inn: det er jobben hans å binde deg til masten slik at du ikke gjør irrasjonelle valg.

Hele grunntanken bak å la noen andre forvalte ens finansielle midler, bygger på denne erkjennelsen: Det er ingen god idé å la impulsivitet og følelser styre formuen.

Fire «farlige» følelser

Frykten for å tape mer er bare et av mange typiske hindere som står i veien for å gjøre rasjonelle og smarte valg når det kommer til ens egne penger.

På fagspråket snakker man om såkalte adferdsfinansielle problemer. Dette er fire av de vanligste av disse «farlige følelsene»:

  • Frykt for tap/smerte

– At tap påfører større smerte, enn gevinst gir lykke, er godt dokumentert innen psykologien, forklarer Skogland.

Frykten for tapet, eller smerten, er også en av de vanligste følelsesfellene for investorer. Det er frykten som gjerne fører til at man får en trang til å selge seg ut når det går nedover i markedet, som for eksempel ved midlertidige sjokk som brexit.

Investeringssjef Sturla Skogland

Det eksperten derimot vet, er at all historisk data viser at markedet alltid har hentet seg inn igjen etter nedturer. Samtidig vil en proff formuesforvalter sette sammen porteføljen på en slik måte at den er skreddersydd for akkurat det risikonivået den enkelte kunden er komfortabel med.

– Derfor kan man si at man gjennom en formuesforvalter delegerer bort bekymringene sine, sier investeringsdirektøren.

I praksis vil dette si at dersom risikotoleransen er høy, vet kunden at det vil komme nedturer som går over. Hvis risikotoleransen er lav, er porteføljen ekstra beskyttet mot sjokk slik at nedturene ikke merkes like godt.

  • Ukuelig håp

På enkeltaksjer gjelder ofte andre råd.

Der kan en emosjonell sterk tilknytning til verdipapiret gjøre at man går inn i fornektelse, og holder fast på et ukuelig håp om at en aksje kommer til å stige igjen, forteller Skogland.

– Du kan for eksempel ha arvet en stor aksjepost, og da blir det viktig for deg å beholde den fordi det er et minne om den som har gått bort. Dette håpet kan være så sterkt at du til slutt har mistet store deler av arven, for noen aksjer henter seg aldri inn igjen, sier Skogland.

Det er snakk om at fornektelsen gjør at man ikke evner å kunne ta et tap, fordi man kan bli blendet av følelser.

– I dette tilfellet handler det om å være i stand til å ta tapet, sier investeringsdirektøren.

  • Behov for bekreftelse

Når noe går bra, sier instinktet at man bør kjøpe mer, forteller Skogland. Dette oppstår gjerne ut fra et behov om å få bekreftelse på at man har gjort noe riktig. Problemet er at det ut ifra et investeringsperspektiv ofte kan være grunnleggende feil.

Forvaltningshusets rådgivere sjekker jevnlig kundenes porteføljer for avvik fra fastsatt strategi. Har aksjedelen steget mye i verdi en periode, vil det innebære at en større andel av pengene står plassert i aksjer enn det som var utgangspunktet. Da selger man og tar gevinst, til man er tilbake til den fastsatte fordelingen.

Dette er det mange som har problemer med både å forstå og gjennomføre hvis man styrer selv, ifølge Skogland.

  • Spåkule-syndrom

Det siste adferdsfinansielle problemet er riktignok ikke en følelse, men er gjerne knyttet til folks selvtillit. For svært mange tror nemlig at de kan spå hvor markedet og enkeltaksjer skal.

Dette fører ofte til hyppige transaksjoner som reaksjon på noe som egentlig bare er støy i markedet.

En slik tilnærming er ofte både dyr og dum.

– Det er selve grunntanken bak formuesforvaltning: at strategi ikke skal påvirkes av støy, men basere seg på lange linjer tilpasset den risikoen man sammen med rådgiver finner ut at er riktig, forteller Skogland.

Ønsker du å møte oss for å finne ut mer?