Harald Hauge - Statsbudsjettet 2019

Skattenyheter i statsbudsjettet for 2019

Forslag til Statsbudsjett for 2019 ble lagt frem i dag, og med det også forslag til endringer i skattereglene.

Det er flere endringer som kan få stor betydning for dem som omfattes. Det foreslås å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 % til 22 %, noe som innebærer lavere selskapsskatt og lavere kapitalskatt på renter fra innskudd og obligasjoner, samt utleie inntekter. Aksjesparekonto gjøres mer fleksibel, og aksjerabatten øker ved beregning av formue. Det tapte provenyet fra reduksjonen foreslås dekket inn gjennom økninger i grunnrenteskattene (petroleum og vannkraft), finansskatten, samt i trinnskatt og utbytteskatt for privatpersoner. Av regelendringene gjøres det blant annet endringer i rentebegrensningsreglene, ved at også fradrag for eksterne renter kan begrenses. Det gjøres endringer i skattereglene for forsikringsselskap, og reglene for når et selskap er hjemmehørende i Norge strammes inn.

Skattesatser, noen sentrale endringer

Formuesskatt – Aksjerabatten økes til 25 % og bunnfradrag økes til kr 1 500 000. Satsen opprettholdes på 0,85%.

Finansskatt opprettholdes på dagens nivå, dvs. ekstraskatt på lønn med 5 % og selskapsskatt på 25 %. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å jobbe videre med utvidet grunnlag for mva. i finanssektoren og/eller på margininntekter, men vil utrede en alternativ modell for finansskatt med ett skattegrunnlag hvor sum av lønnskostnader og overskudd slås sammen. Et slikt forslag vil kunne komme i statsbudsjettet for 2020.

Trinnskatt på lønn økes, men med reduksjonen av alminnelig inntekt, vil marginalskatt på lønnsinntekt reduseres fra 46,6 % til 46,4 %.

Utbytter skal oppjusteres med en faktor på 1,44, og så beskattes med 22 %, noe som gir en beskatning på 31,68 %. Inkludert selskapets skatt på overskudd, gir det en marginalskattesats på 46,7 %.

Grunnrenteskatt på vannkraft økes med 1,3 %, til samlet skattesats 59 % (22 + 37).

Særskatt på petroleumsvirksomhet økes med 1 %, til samlet skattesats 78 % (22 + 56). Samtidig reduseres friinntekten fra 5,3 % til 5,2 %.

Aksjesparekonto

Regjeringen foreslår fra 2019 at også utbytte skal omfattes av ordningen, slik at det ikke lenger er slik at utbytter skattlegges umiddelbart, mens gevinster får utsatt beskatning. Det foreslås også mer fleksible regler ved at man skal kunne overføre verdipapir mellom egne kontoer uten beskatning, samt at en andel av verdipapirene kan overføres til ektefelle og arvinger i forbindelse med skifte. De siste forslagene er svært gode nyheter for våre kunder, både fordi man nå står friere til hvor man vil plassere aksjebeholdningen sin, og fordi planlegging av generasjonsskifter blir lettere. Ordningen er allerede gunstig og god, og blir nå enda bedre.

Hvilke selskaper som er skattepliktige (hjemmehørende) til Norge

Regjeringen foreslår å utvide kretsen av selskaper som har generell skatteplikt til Norge, med virkning fra 2019. I dag omfatter skatteplikten norske og utenlandske selskaper som ledes fra Norge, primært med tanke på styrenivå. Dette innebærer f.eks. at et norsk AS med overvekt av utenlandske styremedlemmer som holder sine styremøter i utlandet kan bli unntatt fra norsk skatteplikt. Dette kan i visse tilfelle lede til at selskapet heller ikke blir skattepliktig i utlandet, fordi reglene der kan være annerledes. For å unngå slike situasjoner vil Regjeringen derfor skjerpe reglene for hvilke selskap som er skattepliktige til Norge, men med den reservasjon at man viker tilbake hvis skatteavtale med det aktuelle utland innebærer at selskapet er skattepliktig (hjemmehørende) der.

De nye vilkårene for at et selskap er hjemmehørende i Norge er enten (i) at selskapet er stiftet i henhold til norsk selskapsrett (AS/ASA/ANS/DA osv.) eller (ii) at et utenlandsk selskap har sin reelle ledelse i Norge. Ved den siste vurderingen utvides vurderingstemaet til å omfatte både ledelse på styrenivå og daglig ledelse, samt at man kan trekke inn andre særlige forhold ved tvil. Det siste vil typisk være tilfellet ved «delt ledelse», for eksempel hvor styrets ledelse skjer i utlandet, men daglig ledelse skjer i Norge. Man kan da – i tillegg til å se på hvor vide fullmakter ledelsen i Norge har – for eksempel se hen til hvor generalforsamlingene avholdes, hvor kontorene er og hvor den operative virksomheten skjer.

For utenlandske datterselskap av norske selskap, vil forslaget kunne medføre at det skal mer til før datterselskapet kan anses som skattepliktig til Norge enn i dag. Men hovedvirkningen vil være at utenlandske selskap lettere blir skattepliktig hit hvis daglig ledelse er i Norge, eller om selskapet på annen måte forvaltes og drives herfra.

Endrede skatteregler for skadeforsikringsselskap

Skadeforsikringsselskapene har kunnet fradragsføre forsikringstekniske avsetninger, og Regjeringen vil stramme inn fradragene ved å gjøre de mer etterprøvbare. Det foreslås fra og med 2018 at de knyttes opp mot visse definerte regnskapsmessige avsetninger. Det er foreslått en overgangsregel slik at differansen mellom avsetningene for inntektsåret 2017 og avsetningene for inntektsåret 2018 ikke inntektsføres umiddelbart for inntektsåret 2018. Differansen overføres til en egen konto som inntektsføres lineært over 10 år.

Endrede skatteregler for livsforsikrings- og pensjonsselskap

Hovedprinsippet for beskatning av kundemidlene til livsforsikrings- og pensjonsselskap er at disse først skal skattlegges når de utbetales til kunden. Reglene har imidlertid vært basert på skatterettslige justeringer av det som har vært ansett som for store regnskapsmessige avsetninger (og som er fradragsberettiget). Praktisk sett har det derfor vært en skattlegging av kundemidlene. For å sikre en bedre sammenheng i reglene, foreslår Regjeringen at fra og med 2018 så skal nettoinntekt på kundemidlene fastsettes og skattlegges i tråd med regnskapsreglene. Man kan da unngå ulike asymmetrier mellom regnskapsmessige avsetninger og skattemessig inntekt, og dermed også avvikle visse særregler om skattlegging av kundemidlene.

Rentebegrensningsreglene utvides til å gjelde også for eksterne renter

Dagens rentebegrensningsregler gjelder for interne renter, definert som renter til nærstående, eller renter av gjeld garantert av nærstående. Det foreslås nå å utvide reglene til også å gjelde for eksterne renter, for eksempel for rene banklån, uten sikkerhetsstillelse fra nærstående. Unntakene for finansforetak og petroleumsselskap videreføres.

Med de foreslåtte endringene beholdes en fradragsramme på 25 % av en skattemessig EBITDA, men alle renter kan begrenses. For å unngå at «reelle» renter avskjæres, innføres det en sikkerhetsventil som sikrer fradrag for eksterne renter hvis det eller de norske selskapene har en balansemessig egenkapital/gjeldsandel (+/- 2 %) som tilsvarer konsernets andel. Balansene må være utarbeidet etter aksepterte regnskapsstandarder, men de mest brukte, som NGAAP, IFRS, US GAAP og lokale EØS GAAP aksepteres. Sammenligningen krever at det utarbeides et regnskap for det/de norske selskapene, basert på samme regnskapsprinsipper som er benyttet for konsernregnskapet. I tillegg skal det gjøres visse skattemessige justeringer. Begrensningen tar dermed utgangspunkt i resultatet, men unntakene tar utgangspunkt i balansen.

I tillegg til de balanseførte verdiene, skal det gjøres justeringer for skatteformål. Blant annet skal merverdier og goodwill i konsernregnskapet som kan tilskrives det/de norske selskapet/selskapene legges til, og mindreverdier og badwill trekkes fra, og det skal også gjøres justeringer for utsatt skatt. Reglene vil bli mer kompliserte, og det foreslås derfor å øke terskelbeløpet til netto rentekostnader i Norge på over kr 25 mill.

Det er foreslått at de nye reglene trer i kraft fra 2019, og det vil da være regnskapets inngående balanse pr 01.01.2019 som skal benyttes ved anvendelse av unntaksregelen/sikkerhetsventilen.

Reglene gjelder også for helnorske konsern, men for slike konsern vil sikkerhetsventilen gi fradrag for alle eksterne renter. Det har vært reist spørsmål ved om dette vil være en forskjellsbehandling etter EØS-avtalen. Departementet mener ordningen ikke er i strid med EØS-avtalen.

Med konsern skal det forstås konsern slik det defineres gjennom IFRS. Det oppstilles derfor ikke bestemte krav til prosentvis eierandel, men til om et selskap har kontroll over et annet. Samtidig kan investeringsenheter som eier andre selskap i noen tilfeller regnes utenfor hva som er samme konsern.

Endringene følger en internasjonal trend med innføring av rentebegrensningsregler, med utgangspunkt i både OECD og EU. Sett fra et norsk perspektiv, er imidlertid innføringen vanskelig å innpasse i det norske skattesystemet. I motsetning til de aller fleste andre land, har vi et ubegrenset fradrag for rentekostnader, som gjelder også for privatpersoner og for gjeld uten tilknytning til inntekt. Dette rentefradraget opprettholdes uendret. For selskapene, der fradragsretten følger også av at rentene har tilknytning til skattepliktige virksomhetsinntekter, begrenses imidlertid fradragsretten. Et element her er imidlertid at også verdien av rentefradraget for privatpersoner reduseres med reduksjonen i skattesatsen for alminnelig tinntekt ned til 22 %.

De eksisterende reglene, med fradrag for interne renter over et terskelbeløp på kr 5 mill. beholdes for gjeld til nærstående som ikke er del av samme konsern, for eksempel ved lån fra fysiske personer.

Kommunale og fylkeskommunale eiere skal regnes som en enhet, slik at tre kommuner som sammen eier et vannkraftverk, vil anses som en eier. Dette vil skjerpe reglene særlig for vannkraftprodusentene, som i stor grad er eid av offentlige eiere.

Merverdiavgift

Regjeringen foreslår ingen endringer i merverdiavgiftsreglene, men tar sikte på å innføre nullsats på elektroniske bøker og tidsskrifter fra 1. juli 2019.

I denne omgang består den såkalte 350-kronersgrensen for avgiftsfri innførsel av varer. EU har vedtatt å avvikle tilsvarende ordninger innen 2021, og departementet vil vurdere fritaket når løsningen i EU etter hvert blir klar.

Departementet orienterer om at de vil utrede mva-plikt på skadeforsikringer.

Øvrige endringer knyttet til personer

For fradrag for reisekostnader mellom arbeid og hjem foreslås det en øvre grense på kr 97 000, selv om høyere kostnader kan dokumenteres. Begrensningen antas først og fremst å få betydning ved hyppige reiser til hjem i andre land.

Det gis i dag en skattebegrensning for personer med lav inntekt. Denne benyttes i dag særlig av unge trygdemottakere. Ordningen foreslås lukket for nye brukere, med et formål om å stimulere til yrkesdeltakelse.

Pensjonssparing for næringsdrivende foreslås utvidet til inntil 7 % av inntekt opp til 12 G.

Rapporteringsplikt for arbeidsgiver for tips mv
Tips, for eksempel til ansatte innen serveringsbransjen, er skattepliktig. Nå foreslås det at arbeidsgiver skal innrapportere slike tips, på samme måte som lønn innrapporteres.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår at maksimalsatsen for eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig reduseres fra 7 til 5 promille. 67 kommuner skriver i dag ut eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom med mer enn 5 promille.

Det skal også innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent på bolig og fritidseiendom. For boligeiendommer innebærer dette en endring på 10 prosentpoeng, mens for fritidseiendommer er dette fradraget i takstverdien nytt. Begrunnelsen for den opprinnelige obligatoriske reduksjonsfaktoren på 20 prosent for boliger var at denne skulle være en sikkerhetsventil mot eiendomsskatteverdier som oversteg markedsverdi. Denne reduksjonsfaktoren kommer derfor i tillegg til lokalt innførte reduksjonsfaktorer som gjelder alle eiendommer. Dette gjelder også for de nye obligatoriske reduksjonsfaktorene.

For boligeiendommer blir verdsetting i tråd med fastsettelsen av verdien for formuesskatten, obligatorisk. Det betyr at valgadgangen med taksering bortfaller. Kommuner som har utført alminnelig taksering av boligeiendommer i 2013 eller senere, kan benytte disse verdiene frem til og med 2023, dog med den obligatoriske reduksjonsfaktoren på 30 prosent.

Både satsendringen, den nye obligatoriske reduksjonsfaktoren og obligatorisk verdsettelse av boligeiendommer iht. formuesverdi skal tre i kraft fra 2020.

For øvrig

Renter på utenlandsk skatt; renter på skatt til gode og renter på restskatt ved skatteoppgjøret i Norge, er hhv. unntatt fra beskatning og ikke fradragsberettiget. Fra 2019 vil det samme gjelde for renter på skatt fastsatt i utlandet.

Det foreslås at skattemyndighetene skal få adgang til å gjennomføre bevissikring. Det vil si at de skal kunne skaffe seg adgang til lokaler med tvang, på samme måte som politiet i dag har adgang.

Det foreslås også å innføre en plikt til rapportering av formidlingstjenester, begrenset til utleie av fast eiendom. Det vil i praksis si at AirBnB pålegges en rapporteringsplikt for utleie formidlet gjennom dem.

Hva kan forventes fremover?

Av regelendringer som tidligere har vært varslet og omtalt, venter vi særlig på forslag eller høring om:


  • Kildeskatt på renter og royalty
  • Lovfesting av omgåelsesregelen
  • Gjennomgang av fritaksmetodens anvendelse utenfor EØS-området
  • Gjennomgang av NOKUS-reglene

Ønsker du å vite mer?