skip to Main Content
Er Interessekonflikter Kilden Til Dårlig Rådgivning?

Er interessekonflikter kilden til dårlig rådgivning?

Med MiFID II-direktivet som ble implementert i norsk lov januar 2018, må nå uavhengige verdipapirforetak endelig oppfylle strenge krav for ikke å ha interessekonflikter. Dette bidrar til å klargjør rollene til aktørene i bransjen i større grad enn tidligere. De fleste kunder som benytter en rådgiver har kanskje ikke tidligere vært opptatt av om rådgiveren deres er uavhengig eller ikke, men alle bør være opptatt av de potensielle interessekonfliktene rådgiveren har.

I motsetning til Forvaltningshuset er de fleste av aktørene i norsk finansbransje i dag ikke uavhengig på grunn av potensielle interessekonflikter de har.

Under er noen eksempler på typiske interessekonflikter som banker, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere og ikke-uavhengige rådgivere har:

  • Egne produkter

De fleste norske banker, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere og ikke-uavhengige rådgivere selger sine egne produkter, og gjør heller ingen vurdering om det finnes produkter eller løsninger som er bedre egnet for kundene sine. De fleste av disse aktørene selger enten alltid eller nesten alltid produkter de selv også tilrettelegger og følgelig tjener mest på selv.

  • Ulike priser på ulike produkter og risikoprofiler

Mange aktører har priser som varierer basert på hvilke produkter og risikoprofiler som velges. Myndighetene har følgelig stilt spørsmålet til de fleste ikke-uavhengige aktørene om hvordan de sikrer at det er kundens interesser som kommer først ettersom prisene er forskjellige. Historiske søksmål mot banker tyder kanskje på at flere mener de har blitt anbefalt produkter og risikoprofiler som i større grad baserer seg på bankens egen inntjening fremfor kundenes interesser.

  • Komplekse prismodeller

Komplekse prismodeller kan gjøre det vanskelig for en kunde å finne ut hva samlet inntjening for banken er (og følgelig hva deres egen totale kostnad er). For fond så skal forvaltningskostnaden fremgå av informasjonsmaterialet. Men hva med kurtasjen ved fondets verdipapirhandel og marginer ved valutatransaksjoner? Hvordan fordeles administrasjonskostnader mellom ulike fond?

  • Transaksjonskostnader

Meglerhus har i alle år levd av kurtasje når kundene har kjøpt og solgt verdipapirer, og har derfor hatt stor interesse av at kundene har kjøpt og solgt med høy frekvens. Dette på tross av at det ofte ikke kan forsvares ut prinsippet om å sette kundenes interesser først.

  • Suksesshonorarer

Flere kapitalforvaltere tilbyr investeringsløsninger med suksesshonorarer. Slike modeller kan i utgangspunktet virke attraktive, men de aller fleste av disse modellene mangler symmetri som gjør at det ofte kun er forvalteren selv som vinner på slike prismodeller. Dette fordi samlede honorarer som oftest blir høyere ved positiv avkastning, mens honorarene gjerne ikke forsvinner selv om avkastningen blir negativ. Studier viser også at slike modeller kan drive forvaltere til å ta høyere risiko på vegne av sine kunder, og dermed kan slike prismodeller få effekter man gjerne ikke ønsket eller tenkte på da man ble presentert for de ulike investeringsløsningene første gang.

  • Returprovisjoner

Kapitalforvaltere, forsikringsselskaper og andre produktmiljøer gir ofte returprovisjoner til ikke-uavhengige rådgivere for å fremme salget av nettopp deres produkter. Da kan det være vanskelig å vurdere om rådene som gis til kundene blir drevet av hvilke produktleverandører som tilbyr de beste vilkårene eller om de drives av kundenes interesser. Uavhengige rådgivere kan riktignok også motta returprovisjoner, men til forskjell fra ikke-uavhengige rådgivere så vil de i alle tilfeller bli gitt uavkortet tilbake til kundene og ikke beholdes av rådgivningsselskapet selv, som hindrer at det oppstår en interessekonflikt overfor kundene.

  • Oppfølging

Flere investeringsprodukter som tilbys i det norske markedet har en vesentlig etableringskostnad som tilfaller banken eller den ikke-uavhengige rådgiveren, mens det ikke betales noe løpende honorar for produktet. Dette kan høres tilforlatelig bra ut, men problemet ligger i at aktøren i disse tilfellene ikke har insentiver til å følge opp produktene etter at de er solgt til kundene, og viktig rådgivning etter at investeringen er gjennomført kan derfor bli nedprioritert av tilbyderen av økonomisk egeninteresse.

Er du også lei av konsekvensene av alle interessekonfliktene?

Vi i Forvaltningshuset har etablert en forretningsmodell der vi har eliminert disse viktige interessekonfliktene. Dette mener vi må ligge til grunn for å kunne gi gode langsiktige råd som kun er basert på kundenes interesser og behov. Ikke fordi vi nødvendigvis ser på oss selv som bedre enn alle andre, men heller fordi vi tror at vi kun kan overleve på lang sikt dersom vi lar våre kunders interesser styre vår virksomhet. Vår uavhengige rådgivningsmodell eliminerer de viktigste interessekonfliktene, og er derfor en trygghet for kundene våre. Over tid både tror og håper vi at vi belønnes med lojalitet fra våre kunder som ser nytten av å unngå interessekonflikter.

Ønsker du å høre mer om mulighetene og om vår uavhengige forretningsmodell? Ta kontakt med oss




Back To Top