skip to Main Content
Markedskommentar For Juni/juli 2019

Markedskommentar for juni/juli 2019

Utsikter for pengepolitikken og roligere retorikk i handelskonflikten løftet markedene i juni og juli

Etter en pause i oppgangen i markedet i mai, pekte pilene på ny nordover i juni og juli. Våre gamle kjenninger handelskonflikt og pengepolitikk preget fortsatt nyhetsbildet og markedene. Usikkerheten rundt utsiktene for global handel og medfølgende svakhetstegn for global vekst og inflasjon førte til at både Den europeiske (ECB) og amerikanske (Fed) sentralbanken nedjusterte sine forventninger om rentebanen, og i juli satte Fed styringsrenten ned for første gang på 11 år med 0,25 prosent til intervallet 2,00 – 2,25 prosent. Temperaturen i handelskonflikten gikk også noe ned, med en bedring i tonen mellom både USA og Kina og USA og Mexico. Globale aksjer steg 7,2 prosent i juni/juli (6,7 prosent i USD). Globale obligasjonsrenter fortsatte å synke som igjen ga positiv avkastning i perioden (+ 2,0 prosent). Oljeprisen (WTI) snudde og endte opp 9,5 prosent over sommermånedene, og er sterkt opp så langt i 2019 (+29,6 prosent).

Fed foretar «midt-syklus justering», ny ECB-president og Boris Johnson ny Statsminister i Storbritannia

Fed satte som nevnt ned styringsrenten til 2,00 – 2,25 prosent i juli. Svake tegn fra global vekst, lite signaler om høyere inflasjon i USA, kombinert med at forhandlingene mellom USA og Kina om handel fortsetter uten konkret fremgang ble nevnt som årsakene til beslutningen. Samtidig gjorde Jerome Powell det klart at avgjørelsen ikke måtte tolkes som starten på en langvarig periode med rentekutt, men heller en «midt-syklus justering» for å støtte opp under den globale økonomiske ekspansjonen. Amerikansk BNP for 2. kvartal sakket av mindre enn forventet, med en vekst på 2,1 prosent årlig (mot konsensus på 1,8 prosent).

EU valgte Christine Lagarde som ECBs neste president, og hun tar over sjefsstolen etter Mario Draghi som takker av i november. Valget ble positivt tatt imot av markedet, som anser Lagarde som «duete» og forventer at ECBs ekspansive pengepolitikk videreføres under hennes lederskap. ECB antydet samtidig at et rentekutt kan komme i september og kvantitative lettelser kan bli startet opp igjen i andre halvår (i tråd med deres «whatever it takes»-politikk for å støtte inflasjon og økonomisk vekst i Euro-sonen).

I Storbritannia ble til slutt Boris Johnson valgt til å overta som leder for det konservative paritet, og med det også Statsminister – og med det er Brexit-stafettpinnen sendt videre av Theresa May. Johnson har lovet å reforhandle avtalen med EU (EU har takket pent nei til å reforhandle), eller i verste fall forlate EU uten en avtale (såkalt «no deal»-brexit). Det Britiske pundet svarte med å falle i overkant av 3 prosent.

Handelskonflikten roet seg ned noe etter en turbulent mai. Etter fremskritt i samtaler med Mexico trakk USA effektivt sett tilbake sin trussel om å øke tollene for sin tredje største handelspartner. USA og Kina kom seg også tilbake til forhandlingsbordet, som ble positivt mottatt av markedet på tross av at det ikke har ført til noen konkrete fremskritt.

Aksjemarkedene med bred oppgang

Etter en laber mai, kom markedene sterkt tilbake i juni og juli. Dette var drevet av forventninger om at Fed skulle sette ned styringsrenten, som den også gjorde i slutten av juli. Noen kommentatorer mente likevel at markedet var skuffet over både størrelsen på rentekuttet og guidingen på rentebanen fremover, som var deres forklaring på hvorfor markedet falt noe tilbake inn mot månedslutt. USA ledet an oppgangen også i denne måleperioden (+8,5 prosent målt i USD), noe de også gjør hittil i år (+19,8 prosent målt i USD). USD styrket seg også noe på tross av rentekutt og fallende obligasjonsrenter.

Fremvoksende markeder (MSCI EM) var opp 4,9 prosent målt i USD, mens norske aksjer kun steg med 1 prosent, forklart med inntjeningsresultater for 2. kvartal som var lavere enn ventet.

Renter

Noe skuffende økonomiske data og kommentarer, samt tiltak fra toneangivende sentralbanker førte til en bred oppgang i obligasjonsmarkedene. Økende risikoappetitt førte til at også kredittpåslagene kom ned, med det resultatet at obligasjoner av lavere kvalitet (high yield) steg mer enn de mer rentesensitive og tryggere obligasjonene i den brede obligasjonsindeksen (henholdsvis opp 3,5 prosent og 2 prosent i perioden juni/juli).

Back To Top