skip to Main Content
Markedskommentar For September 2019

Markedskommentar for september 2019

Noe svakere utvikling økonomisk data, men balansert med mindre støy rundt handelskonflikten mellom USA og Kina samt rentekutt i både USA og Eurosonen så endte aksjemarkedene opp i september. 

Det kom noe blandet økonomisk data i september, og spesielt i Eurosonen var det svakere økonomiske indikatorer, samtidig som det generelt sett har vært en svekkelse i det globale vekstbildet så langt i år. Brexit-prosessen fortsetter også, uten konkrete tegn til fremskritt.

Stemningen mellom USA og Kina bedret seg noe i september. Både Fed i USA og ECB i Eurosonen satte ned sine respektive styringsrenter, mens ECB besluttet å gjennoppstarte kvantitative lettelser (såkalt «QE»). Markedet responderte ved å sende kurser på både aksjer og kreditt opp, mens kurser på statsrenter endte måneden ned på tross av rentekuttene og QE.

Globale aksjer steg 2,2 prosent (opp 1,9 målt i NOK), mens globale obligasjonsrenter tok et steg tilbake etter et meget sterkt år og falt 0,5 prosent i september. Oljeprisen (WTI) endte ned 1,9 prosent på tross av uroen i Midtøsten.

Geopolitikk fortsetter å dominere, med et bakteppe av svakere, dog positiv økonomisk vekst

Stemningen mellom USA og Kina bedret seg noe gjennom måneden, og handelssamtaler er igjen tilbake på agendaen og planlagt gjennomført i midten av oktober. Selv om det er vanskelig å se for seg en endelig løsning på det som er en komplisert konflikt på kort sikt, er det noe forventninger om en bedring i forholdet mellom kamphanene. Ikke minst på bakgrunn av spekulasjoner om at President Trump vil ha med seg en «seier» i handelskonflikten inn i den avgjørende fasen av kampen om å bli gjenvalgt som President i 2020.

Trump har utfordringer på hjemmebane også, der Representantenes hus har innledet en prosess for å stille Presidenten for riksrett over en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Der la han angivelig press på Ukraina til å etterforske Joe Bidens sønn for mulig korrupsjon. Joe Biden leder an i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat i valget mot Trump neste år.

Kina unngikk en eskalering i konflikten med demonstranter i Hongkong over et forslag om en utleveringsavtale med Kinas fastland, som nå har blitt forkastet.

Boris Johnson har vært under hardt press, og hans lovnad om en utmeldelse av EU innen 31. oktober, med eller uten avtale (sistnevnte som er kalt «Hard Brexit»), ser mindre sannsynlig ut. Høyesterett konkluderte med at det var lovstridig av regjeringen å midlertidig stenge parlamentet, og dermed ble de folkevalgte kalt tilbake igjen på jobb. 19. oktober er fristen for Boris å få igjennom en utmeldingsavtale i parlamentet eller bli tvunget til å be EU om nok en utsettelse av fristen.

Geopolitisk risiko økte også i Midtøsten etter at oljeraffineriet Abqaiq og oljefeltet Khurais i Saudi Arabia ble angrepet av droner styrt av Houthiene i Jemen.

Aksjemarkedene opp på tross av geopolitisk uro

I lokal valuta var verdensindeksen opp 2,2 prosent. Europa var opp 2,7 prosent og USA var opp 1,8 prosent. Den norske kronen styrket seg noe etter måneder med negativ utvikling, så avkastningen for norske investorer ble noe lavere med 1,9 prosent i verden, 2,5 prosent i Europa og 1,6 prosent i USA.

Fremvoksende markeder (MSCI EM) var opp 1,5 prosent målt i lokal valuta (1,7 prosent målt i NOK, da EM-valuta styrket seg mot NOK), mens norske aksjer (målt ved Oslo Børs fondsindeks) hadde en sterk måned med 2,5 prosent avkastning.

Løsere pengepolitikk (bortsett fra i Norge) og fallende obligasjonskurser

ECB annonserte en kombinasjon av pengepolitiske lettelser; 0,10 prosent kutt i innskuddsrenten (til -0,50 prosent), såkalt «tiering» for reservene til bankene (at deler av overskuddslikviditeten kan plasseres til 0 prosent i stedet for -0,50 prosent rente), samt kvantitative lettelser for €20 milliarder per måned uten sluttdato.

Fed kuttet som ventet renten til intervallet 1,75 – 2,0 prosent fra 2,0 – 2,25 prosent, med bakgrunn spesielt i risikoen knyttet til hvordan handelskonflikten vil påvirke fremtidig økonomisk aktivitet. Fed står også beredt til å kutte ytterligere dersom det er nødvendig for å støtte ekspansjonen i USA.

Norges Bank, på den annen side, satte opp renten til 1,5 prosent (fra 1,25 prosent) men indikerte samtidig at renten vil holdes uendret fremover.

På tross av løsere pengepolitikk falt kurser på obligasjoner av høy kvalitet med 0,5 prosent, mens kurser på obligasjoner av lavere kvalitet («high yield») steg 0,6 prosent, som reflekterer en reduksjon i kredittpåslaget som oversteg den negative effekten av stigende renter generelt – en reversering av forrige måneds utvikling.

Back To Top