skip to Main Content
Enorme Støttepakker Verden Rundt

Enorme støttepakker verden rundt

Sentralbanker og myndigheter verden rundt gjør alt i sin makt for å begrense de langsiktige økonomiske effektene av koronakrisen

Med bakgrunn i den vedtatte nedstengningen av samfunnet for å redusere smitte av koronaviruset, har myndigheter og sentralbanker over hele verden på få uker satt i verk tiltak som allerede overstiger tilsvarende pakker i finanskrisen. Det som skjer nå er derfor av historiske proporsjoner og man kan konkludere med at myndighetene nå gjør alt de kan for å få økonomien tilbake på beina igjen så raskt som mulig, og begrense de negative effektene.

Regjeringen og Stortinget her i Norge har allerede satt i verk flere tiltak for å motvirke effekten av nedstengningen av Norge og for å bidra til at næringslivet og privatpersoner kan komme seg gjennom koronakrisen (Les også: Myndighetenes tiltak). Regjeringen har varslet at nye større økonomiske tiltak vil bli lansert fredag 27. mars.

USA

Som vanlig er det amerikanerne som slår til med de største tiltakspakkene. Etter noen dager med tøffe forhandlinger vedtok senatet natt til torsdag 26. mars enstemmig en støttepakke av episk størrelse; hele 2.000 milliarder dollar. Dette utgjør ca. 21.500 milliarder norske kroner og utgjør ca. 10 % av det amerikanske bruttonasjonalprodukt. Tiltakspakken er en kombinasjon av lån til bedrifter, direkte utbetalinger til privatpersoner, økte bevilgninger til arbeidsledighetstrygd og økte bevilgninger til helsesektoren. I forhold til Norges foreløpige tiltak er det særlig utbetalinger av 1.200 US dollar til alle voksne innbyggere som skiller seg ut.

Les mer: USA med enorm krisepakke

Tyskland

Det Tyske parlamentarikere har gitt grønt lys til regjeringens plan om en økonomisk krisepakke som innebærer å ta opp nye statslån. De folkevalgte holdt god avstand da de onsdag kom sammen for å vedta krisepakken, som er verdt opptil 1.100 milliarder euro. Summen tilsvarer om lag 13.000 milliarder kroner. Regjeringen fikk lov til å ta opp 156 milliarder euro ekstra i statslån. Det krever at grunnlovens begrensninger settes til side og at den nærmest hellige budsjettbalansen ofres.

– Dette er nesten halvparten av vårt årlige budsjett, sa finansminister Olaf Scholz da han ba nasjonalforsamlingen om samtykke til å øke gjelden.

I tillegg til direkte støtte til småbedrifter og selvstendig næringsdrivende, åpner pakken for flere hundre milliarder i lånegarantier og at staten kan gå inn med egenkapital i store bedrifter.

Det internasjonale samfunnet

Lederne i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) arbeider med å redusere gjelden til afrikanske land samt støtte disse i møte med pandemien. Det er kanskje her den vil ramme tøffest med bakgrunn i mindre utbygd helsesystem. FN arbeider også med et koronafond som skal benyttes for å støtte fattige land i arbeidet med å forberede disse til konsekvensene av koronaviruset.

EU har satt til side begrensninger for nasjonale budsjettunderskudd og oppfordrer medlemslandene til å sette i verk sterke finanspolitiske tiltak for å dempe de økonomiske effektene i EU området.

Tirsdag denne uken hadde G7-landene krisemøte og iverksatte nye tiltak til samarbeid og planer om konkrete finanspolitiske tiltak i tiden som kommer. I dag torsdag 26. mars avholder G20-landene krisemøte for å diskutere tiltak mot den pågående koronakrisen og det er forventet i hovedsak politiske grep og oppfordringer til samarbeid.

Sentralbankene

Flere sentralbanker over hele verden har satt rentene ned mot null, de redusert bankenes ekstra kapitalkrav og har startet programmer for å kjøpe obligasjoner i egne land for sørge for likviditet til banker og pengemarkedet nasjonalt slik at lånemarkedet skal fortsette å fungere.

Den europeiske sentralbanken (ESB) kunngjorde 18. mars at de holder renten på 0 % og lanserte programmet Pandemic Emergency Purchase Programme (PEPP), som skal kjøpe obligasjoner tilsvarende en verdi 750 mrd. euro i løpet av året. Kjøpene skal omfatte både statlige og private verdipapirer. ESB kunngjorde 12. mars at de vil øke sine kjøp av verdipapirer, såkalte kvantitative lettelser (QE), tilsvarende 120 mrd. euro innen utgangen av året. ESB øker også tilgangen på billige lån til bankene (Longer-Term Refinancing Operations, LTRO-programmet). Lånene er «langsiktige» med tre års varighet, og skal sikre likviditeten i finansmarkedet.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) har kuttet renten til intervallet 0-0,25 prosent. Siden 3. mars har sentralbanken kuttet styringsrenten med 150 basispunkter. Fed kunngjorde 15. mars i tillegg et program for kjøp av statlige verdipapirer tilsvarende en verdi 700 mrd. dollar, men kommuniserer at de står klare til å øke kjøpene så mye som nødvendig. Fed etablerer midlertidige dollar-likviditetsordninger med sentralbanker i andre land (deriblant med Norges Bank) for å bedre (dollar)likviditeten i markedet. Fed sprøyter inn 1.500 mrd. dollar i pengemarkedet (implementert i tre faser), for å øke likviditeten i markedet og å dempe stress og risikopåslag i finansmarkedene.

Norges Bank har også trådt kraftig til ved å sette ned renten ned i to omganger fra 1,5 % til 0,25 %, som er det laveste noensinne i Norge. Sentralbanken har videre anbefalt reduserte krav til motsyklisk buffer for bankene i Norge, økt tilbudet av gunstige lån til norske banker for å sikre tilgang til kapital i banksystemet. Norges Bank har i tillegg varslet at de er beredt til å gjennomføre tiltak for å støtte den norske kronen, og rapporter i media antyder at dette allerede har skjedd via støttekjøp i markedet. Sammen med Fed har Norges Bank satt opp ekstra løsninger for tilgang til amerikanske dollar for norske banker.

For mer informasjon om konkrete tiltakspakker: Trykk her

Back To Top