skip to Main Content
Markedskommentar For April 2020

Markedskommentar for april 2020

Etter å ha falt kraftig i mars, så har både aksje- og rentemarkedene hentet seg mye inn i april. Fokuset er nå på hvilke land som har nådd smittetoppen, og hvordan økonomiene forsiktig skal starte opp igjen. Farten på gjeninnhentingen i økonomien er vanskelig å anslå ettersom noen land har kommet lenger i prosessen med å starte opp, noen land er fortsatt i den verste fasen, eller bare i starten.

Utvikling i utvalgte indekser

Kraftig tilbakeslag for norsk økonomi, men det er håp

I starten av mars annonserte regjeringen de mest inngripende tiltakene vi har sett i fredstid. Tiltakene for å bremse spredningen har ført til en umiddelbar stans og redusert aktivitet i en rekke sektorer og bedrifter, spesielt innenfor tjenestesektoren. Dette har videre ført til permitteringer, konkurser og arbeidsledighet. Grafen under, som er laget av Norges Bank, illustrerer det betydelige fallet i kjøp av tjenester som har skjedd i lockdown-perioden. For å dempe tilbakeslaget i økonomien ser vi nå for første gang nullrente i Norge.

Verdi av korttransaksjoner

På toppen av dette har oljeprisen falt kraftig på grunn av svikt i etterspørselen og priskrig. Energirelatert industri i Norge, som allerede har vært under vann fra oljeprisfallet i 2014/2015, er igjen i en krisesituasjon. Selv om fremtidsutsiktene kan tilsi at etterspørselen etter olje vil kunne ta seg opp i andre halvår og i 2021, er det fortsatt overproduksjon av olje, og lagrene fyller seg opp hver dag. Dette tilsier at prisforventningene fortsatt er dempet for de neste årene, og at usikkerheten for oljeindustrien fortsatt er høy. Dette gir utslag i bedriftenes investeringslyst, som allerede var lav før utbruddet.

Kraftig fall i petroleumsinvesteringer

Selv om regjeringen denne uken kom med oppløftende nyheter om smittespredningen, er det uvanlig stor usikkerhet rundt de økonomiske utsiktene. Videre utvikling avhenger av hvilken retning pandemien tar her i Norge og hos våre handelspartnere, og videre hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg etter at smittevernstiltakene gradvis går over. Prognoser fra det internasjonale pengefondet (IMF), viser at dersom vi lykkes med en gradvis gjenåpning av økonomien og kan forhindre tilbakeslag, så vil veksten ta seg opp kraftig i tredje kvartal 2020 og fortsette med positiv vekst ut 2021 i takt med at restriksjoner oppheves.

Globalt BNP-estimat fra IMF. (2019:Q1 = 100, prikket linje representerer estimater fra januar 2020)

Sentralbankene har klart å få tilbake likviditeten i markedene

Uroen i finansmarkedene i mars, både internasjonalt og i Norge, førte til at aksjeindeksene stupte og at risikopåslaget i rente- og obligasjonsmarkedet steg kraftig. Også i korte pengemarkedsrenter steg risikopåslaget kraftig. Dette plutselige fraværet av likviditet i rentemarkedet skapte et akutt behov for likviditetstilførsel og støtte fra sentralbankene. I Norge så vi blant annet at Norges Bank opprettet statens obligasjonsfond 2020 for å lette de store selskapenes tilgang til likviditet. Forvaltningen av fondet er lagt til Folketrygdfondet. Målet med fondet er å bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet gjennom kjøp på markedsmessige vilkår av rentebærende instrumenter utstedt av norske selskaper. Fondet vil (kunne) kjøpe obligasjoner i alle sektorer og bransjer, inkludert såkalte high yield obligasjoner (lavere kvalitet, men ikke CCC kvalitet eller lavere), og handlene vil kunne gjøres i både første- (nyutstedelser) og annenhåndsmarkedet. I tillegg til statens obligasjonsfond har Norges Bank også tilbudt ekstraordinære lån til bankene (F-lån), samt fått på plass en midlertidig dollarlikviditets-ordning mellom den amerikanske sentralbanken og Norges Bank (bakgrunnen for denne ordningen var å dempe høye påslag på finansiering i dollar).

Tilsvarende tiltak har blitt gjort av den amerikanske sentralbanken, Fed, dog i mye høyere skala. Fed har i prinsippet sagt at de vil kjøpe «det som skal til» for å holde likviditeten og systemet i god flyt. Annerledes enn før er kanskje at Fed også nå vil kunne kjøpe flere typer obligasjoner enn de tidligere har gjort, også såkalte fallen angels (selskapsobligasjoner som har falt i kredittkvalitet til under «investment grade»), og børshandlede fond (ETF-er) med high yield obligasjoner som underliggende

Tiltakene, og signalene det har gitt til markedet, har ført til at risikopåslaget har gått fort inn igjen. Av grafen under kan vi se at risikopåslaget (altså det som man må betale ekstra utover statsobligasjonsrenten), har gått inn igjen. Det er fortsatt mye usikkerhet i obligasjonsmarkedet ettersom mange selskaper har liten oversikt over fremtidig omsetning, og dermed er det usikkert om de vil klare å betjene gjelden sin.

Kredittpåslag siste 5 år

Lavere renter og høyere kredittpåslag

Back To Top